En idé fra uventet hold fikk meg til å prøve meg på portretter i collageteknikk for drøyt ti år siden. Frem til da hadde jeg 'bare' tegnet og malt - helt siden jeg var liten. Ja, og så har jeg ikke klart å slutte med det igjen.

Ettersom bilder og musikk har vært to store interesser hele livet, ble det naturlig å gjengi musikere som har betydd noe for meg og min generasjon, de som nå er godt voksne og har ansikter som vitner om levd liv. Det ble en slags 'takk for all den gode musikken' fra meg. Det var ihvertfall sånn det begynte.

Mange har falt fra etterhvert (veldig mange, faktisk) og de som jeg portretterer post mortem får ikke farge i ansiktet. Men jeg prøver å legge inn noe i bildet som sier noe om hvem de var.

Så dette må kunne sies å være min toneart.